MILDE VINTRE ER INGEN SJELDENHET I HISTORIEN

(22.02 VIKTIG OPPDATERING) Den milde vinteren er ingen sjeldenhet i historien. En rekke vintre har vært varmere og helt uten snø og kulde, og det viser vel at temperaturen ikke har vært stabil siste 1000 år?

(Viktig oppdatering i slutten av artikkelen)

På folkeopplysningen med ble det hardnakket hevdet at temperaturen har vært stabil de siste 1000 år. Det hevdes at historisk har temperaturen vært konstant inntil de menneskelige utslipp begynte, for så å stige markant.

Ordene «varmest noensinne» hører vi titt og ofte. Likevel har vi hatt en rekke vintre som langt overgår hva vi opplever i dag, og for 1000 år siden drev man med korndyrking på Grønland. I dag er vekstsesongen for kort

NRK grep nylig fatt i i et avisutklipp som er mye delt på Facebook og som viser en helt annen klimahistorie enn den media og klimaforskning formidler.

Milde vintre

Her i listes opp vintre som var spesielt milde mellom 1172 og 1890. En periode på nesten 800 år.

  • I 1172 ble løvskogen grønn og fuglene ruget i februar
  • I 1289 var det ingen vinter
  • I 1412 blomstret trærne i mars
  • I 1538 var hagen dekket med blomster i januar.
  • I 1572 var året likt 1172 da løvskogen var grønn i februar og fuglene ruget.
  • I 1585 stod det kornaks ved påsketider

I årene 1606, 1609, 1618 og 1692 var det hverken frost eller snø.

Den milde temperaturen vinteren i 1781 og likeledes 1807 og 1822 anføres som et særsyn i hele den metrologiske historie.

  • I 1795 stod termometret bare en gang under null. Ellers viste det 8,5 -10,5 graders varme.
  • I 1890 var det utsprungne blomster i Januar og potetsetting på Jæren i mars
  • 1 1898 var vinteren så mild at det ikke en gang ble is til eksport

Ivar Kristensen Gjesbakk (1872-1959) fortalte at i 1890 var han dreng på Jektstrand i Sjona. Denne vinteren var han med på Lofotfiske. Da de kom hjem 20. april var det full sommer. Kyrne gikk ute på beite, og gresset var 15-20 cm langt.

I 1759 opplevde Skandinavia en langvarig tørke og som skal ha ført til Mariabrannen i Stockholm og muligens at Skövde og Halden brant samme år.

Men det er mer

Avisutklipp viser også at oppvarmingen av Arktis begynte mye tidligere enn det klimaforskningen hevder. Oppvarmingen av Arktis var observert allerede i 1918.

I følge en artikkel i Washington Post 02.11.1922 begynte en oppvarmingen i Arktis allerede i 1918. Da denne artikkelen ble spredt i nyere tid vakte det så stor oppmerksomhet at den ble faktasjekket på nettstedet Snoopes. Artikkelen er ekte!

ARKTIS SER UT TIL Å VARMES OPP. ISFJELL SMELTER OG SELER FORSVINNER. – Washington Post 02.11.1922

«I August 1922 sendte det norske handelsdepartementet en ekspedisjon til Spitzbergen og Bear Island under ledelse av Dr. Adolf Hoel, lektor for geologi ved Christiania universitet.

Isforholdene var eksepsjonelle. Faktisk er så lite is aldri blitt observert. Ekspedisjonen satte rekord med å seile så langt nord som 81 ° 29 ‘i isfritt vann. Dette er den lengste nord som er nådd med moderne oceanografiske apparater.

Han sier at han først registrerte varmere forhold i 1918, at siden den gang har det blitt stadig varmere, og at i dag er Arktis i den regionen ikke gjenkjennelig som samme region fra 1868 til 1917.

Der hvor tidligere store ismasser ble funnet, er det nå ofte morainer, akkumulasjoner av jord og steiner. På mange punkter hvor isbreer tidligere strakk seg langt ut i havet, har de helt forsvunnet»

Det finnes en rekke andre utklipp

Aftenposten 18. oktober 1937: «Hva isforholdene angår har det visstnok ikke i manns minne været som i år. Selv nu i oktober var det isfritt i alle fjorder. Samtlige isbreer på Spitsbergen er i år gått voldsomt tilbake»

Haugesund Avis sommeren 1938 – VÅRE KLIMATISKE FORHOLD NÆRMER SEG BRONSEALDEREN. Ingen is nord for Svalbard så langt kikkerten rekker. Professor Helland Hansen uttaler seg om de usedvanlige forhold nordpå.

Aftenposten 25. august 1938 side 3: «Spitsbergens kystlinjer forandrer sig merkbart. Ikke bare har isbreene hatt en veldig tilbakegang de siste årene, men selve kystlinjen har forandret sig flere steder, så det er nesten ikke til å kjenne seg igjen der oppe.

Det store omslaget fant sted i 1918 og siden da har det stadig blitt mildere. Middeltemperaturen om vinteren fra november til mars er siden omslaget i 1912 og 1918 steget med hele 7 grader og sommertemperaturen har steget med 1 grad».

Denne gradvis økningen i temperatur de siste 150 år ser med andre ord ut til å skyldes en mer langvarig stigende trend enn CO2 trenden, og dette viser kanskje hvor viktig det er at alle stemmer slipper til i klimadebatten?

OPPDATERING – En vandrehistorie?

En ny artikkel på NRK forsøker å påvise at avisutklippet fra Rana blad ikke er troverdig, og de kaller det hele en vandrehistorie uten kilder. De skriver at vintrene i avisutklippet, som det påstås at stammer fra en «ukjent Trondheims-avis», slettes ikke er norske.

Det vises til lignende avisutlipp rundt i Europa. Et søk hos Nasjonalbiblioteket viser at «notisen» ble publisert i et titalls norske aviser rundt april 1949.

Man viser videre til en klimaskeptisk nettside i Sverige som har et avisutklipp fra den svenske avisen «Dagen», en avis som tilhørte Aftonbladet, men med egen redaksjon, og videre til en lignende artikkel i Sveits, og er det utenkelig at klimaet kan være noenlunde likt i Europa i tider hvor det er uvanlig varmt? Det er ikke så veldig store avstander vi snakker om.

Europa - CIA World Factbook, Wikimedia
Europa – CIA World Factbook, Wikimedia

Legg også merke til tittelen på klippene. Man poengterer at milde vintre ikke er uvanlig i historien, og dette var man opptatt av i Sveits og Tyskland i 1873, i Sverige i 1898, og i Norge i 1949 og 2013. Dette har således vært en debatt som har pågått i over 150 år.

Artikkelen fra Sveits slutter slik: De milde vintrene 1834 og 1846 fremdeles friskt i minne, …noe som viser at dette var noe de var opptatt av da. Jeg har derfor også søkt opp dokumentasjon på året 1834 og 1846.

Bare en udokumentert vandre historie?

Vi har ikke like mange kilder på vær i Norge som f.eks. Tyskland, og i Tyskland er det masse historisk informasjon på uvanlig milde vintre.

Poenget var at varme vintre ikke er noen sjeldenhet i historien, og på tross av at klimaforskerne lenge har hevdet at temperaturen har vært stabil i over tusen år. (Se Hockeystick mm)

Men …

Tyskerne er kjent for å være dyktig på journalføring, men siden jeg ikke kan Tysk, er dette noe fragmentert. Jeg finner derfor mange bekreftelser på disse årstallene, og det er mange flere år med uvanlig milde vintre.

  • Vinteren 1171/72 beskrives som så mild at det knapt var is i to dager på rad, at alt hadde grodd før den vanlige Frithling-sesongen, og at fuglene noen steder hadde egg og unger. (kilde her)
  • I 1129 var vinteren veldig varm, slik at du ikke kunne drive ut is noe sted. (Grosses vollständiges UNIVERSAL LEXICON )
  • 1186 – Vinteren av året var så varm at trærne begynte å blomstre i januar måned.
  • 1232, en varm vinter som knapt hadde seksten kalde dager. (Braunschweigisches Magazin 1796)
  • 1356 varm vinter. I julen blomstrer blomstene og trærne får knopper, men påske og pinse får mye snø og det blir en kald høst. (old.wetterzentrale.de)
  • I 1420 var vinteren så varm at den var mirakuløs: trærne og vinrankene i Merz begynte å blomstre i april.
  • 1538 – varmen var så ekstraordinær at alle blomstene blomstret rundt jul. (J. P. Hebel: Warme Winter – pcom.de)
  • 1572 – Trærne brøt ut i den første måneden av og fugler avlet i februar. (hausen.pcom.de)
  • 1648 var også en dårlig og temperert vinter, lite frost og snø.
  • Merknad om de varme vintrene i 1661 og 1662,
  • Tyskland 1796 – Uvanlig varmt vær. I midten av januar var det vakre varme sommerdager, som varte nesten hele måneden. Det var så varmt at trærne begynte å slå ut og blomster ble tidvis sett i åkrene. I Nederland hadde trærne til og med blomster. (Wetterchronik 1796)
  • Den varme vinteren fra 1806 til 1807 forårsaket mye forundring (Johann Peter Hebel, ‎Literarische Gesellschaft Karlsruhe)
  • 1806 til 1807 – Den varme vinteren fra 1806 til 1807 har forårsaket mye forbauselse og har kommet de fattige til gode. I Polen, spiste man jordbær og knuste Veielein mellom jul og nyttår. Slike tider er sjeldne, men ikke uvanlige, og i de gamle kronikkene har det vært 28 slike år i de siste 700 år. (hausen.pcom.de)
  • 1833-1834. Den milde vinteren. langvarig varme (Schmidt’s Jahrbuecher 1839)
  • Tyskland 1834 Allerede i november året før til slutten av januar 1834 var det nesten konstant høyt vann, og voldsomme stormer og nedbør fra rundt 19. til 30. Jenner var så varmt vær at i Aurunckeln og Heilchen blomstret det i hager, hele vinteren var det nesten ikke iskaldt, men det regnet. Jenner er et fjell i Bayern, Tyskland. Det er en del av Göll-massivet i Berchtesgaden-Alpene (Wetterchronik 1834)
  • 1846Var vinteren veldig mild og allerede i februar var det fantastisk vårvær. (old.wetterzentrale.de)

Se mer om tysk vær her, og mer om uvanlig varme vintre her

Tilbake til avisutklippet

Vinteren 1897/98 usedvanlig mild på Østlandet,

I ytterligere forsøk på å vise at avisklippet er oppkonstruert har noen poengtert at det i klippet om milde vintre står det at; i 1898 var vinteren så mild at det ikke ble is til eksport. Noen har påpekt at dette var Norges toppår for iseksport, og dette stemmer. Vinteren var så mildt i Europa at det var stor etterspørsel etter is.

Og kanskje finner vi en forklaring her

Det meste av Isproduksjonen i Norge holdt til på Østlandet og det trengs 60 centimeter tykk is for at man skal kunne skjære ut isblokkene, men i følge en rapport som ligger hos fylkesmannen var vinteren 1897/98 usedvanlig mild på Østlandet, så isen må antagelig ha kommet nordfra og andre kanter av landet?

Og med ekstra stor etterspørsel fra Europa kan man vel anta at prisene på is er så høye og man har kastet seg rundt for å skaffe is? Det kan også bety at setningen kan være hentet fra en Østfoldsavis.

Varmerekorden i Norge ble også satt dette året. Oktober-rekorden er fra Flekkefjord i 1898, da det ble målt 25,7 grader.

Også Tyskland og Danmark melder om en usedvanlig varm vinter i 1898

I Danmark var Desember og Januar spesielt mild og viser til en middeltemperatur for Januar på 4,8 grader, noe som var det mildeste på 38 år.

Konklusjon: Milde vintre er ikke uvanlig i historien

Se også:

Tags
Vis Mer

Kommentarer

  1. Det er ikke dette media forteller oss…

    Mens mediene til stadighet overøser oss med ekstremværsbegivenheter og at dette skyldes økt drivhuseffekt, viser offentlig statistikk med tilhørende kriterier at ekstremeffektene avtar. Dette inntrer mens atmosfærens CO2 innhold øker relativt markant.

    • Antall ekstemværvarsler avtar med økende CO2 konsentrasjon
    • Dødsraten forårsaket av store ekstremvær er betydelig avtagende
    • 2019 uten ekstremvær i Norge – nedadgående tendens

    https://www.klimarealistene.com/2020/01/21/2019-uten-ekstremvaer-i-norge-nedadgaende-tendens/

    ANTALL BRANNER og områder som brennes gått ned siden 2003.
    I følge NASA i August 2019 er det en nedgang på 25 prosent mellom årene 2003-2019.
    https://www.thegwpf.com/nasa-global-wildfires-drop-by-25-since-2003/

  2. Den milde januaren i år har ingenting med klimaendringer å gjøre, men folk tror det…

    Et mildt og vått vintervær er ventet de neste tre månedene. Forklaringen er et naturlig klimafenomen, som skjer uavhengig av global oppvarming i følge seniorforsker Nathalie Schaller ved CICERO. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/P92Lze/klimafenomen-gir-varme-vinterprognoser-ingenting-med-klimaendringer-aa-gjoere

    Men det er ikke bare varme og «elendighet» vi ser.

    BARENTSHAVET BLIR KALDERE (Nrk 29.01.20) Nye data viser at temperaturen i Barentshavet har sunket med én grad i middeltemperatur de siste fem årene, og kaldere hav flytter iskantsonen sørover. En grunn er at vannet som kommer til området fra Atlanterhavet har vært kjøligere. https://www.nrk.no/troms/kaldere-hav-flytter-iskantsonen-sorover-1.14880690

    ATLANTERHAVET PÅ SITT KALDESTE PÅ 18 ÅR (kortnytt.no 2018) https://www.kortnytt.no/nedgraderer-orkansesong-atlanterhavet-pa-sitt-kaldeste-pa-18-ar/

    I desember 2018 kunne NASA melde at SJØISEN I ARKTIS FRYSER RASKERE I VINTERMÅNEDENE ENN TIDLIGERE, OG AT DENNE TRENDEN VIL FORTSETTE I MANGE TIÅR FREMOVER. https://www.nrk.no/nordland/sjoisen-i-arktis-vokser-raskere-enn-for-1.14354746

    I Mars 2019 fikk vi en NASA rapport som viste at DEN TOTALE SJØISEN HAR VOKST GLOBALT DE SISTE 40 ÅR. Det var en liten tilbakegang i årene 2014-2016 før det tolk seg opp igjen. Tilbakegangen skyldtes sannsynligvis El Nino. (Legg merke til tittelen Forskning.no bruker på denne oppsiktsvekkende nyheten) https://forskning.no/klima/kraftig-nedgang-i-havisen-i-antarktis-mellom-2014-og-2017/1354101

    Samme måneden fikk vi vite at JAKOBSBREEN PÅ GRØNLAND HADDE BEGYNT Å LEGGE PÅ SEG IGJEN, og i samme tempo som den trakk seg tilbake. https://www.abcnyheter.no/nyheter/verden/2019/03/28/195565296/isbreen-pa-gronland-vokser-men-det-er-ingen-gladnyhet

    I 2019 kom også Polar Portals 2018 rapport og hvor danske forskere konkluderte med at en kald sommer med mye nedbør har styrket Indlandsisen. Og ISBREENE FORTSÆTTER DE SENESTE SEKS ÅRS UDVIKLING, HVOR DE SAMLET SETT STORT SETT HAR BEVARET DERES AREAL.” – Polar Portal årsrapport 2018 http://polarportal.dk/en/home/2018-season-report/

    I 2013 og 2018 ble det satt kulderekorder på jorden, det kaldeste noensinne målt

    Det er satt ny kulderekord på det norske bilandet Dronning Maud Land på Antarktis. (ABCnyheter 09.12.2013) https://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/12/09/188623/verdens-kaldeste-sted-er-norsk

    Forskere har funnet ny kulderekord i Antarktis.
    (Aftenposten 1. juli 2018)
    https://www.aftenposten.no/verden/i/bK2JXA/forskere-har-funnet-ny-kulderekord-i-antarktis-986-grader

    1. BREENE LEGGER PÅ SEG I SØR-NORGE – HER HAR DET IKKJE VORE SÅ MYKJE SNØ PÅ 20 ÅR
      (NRK 04.02.20) Det er fleire tiår sidan det har vore så mykje snø på isbreane i Sør-Noreg. Fleire stadar er snødjupna no over sju meter.

      – Med så store snømengder kan det bli eit godt år for breane. Eg er rimeleg sikker på at me vil få eit overskotsår, der breane legg på seg, fortel Bjarne Kjøllmoen, senioringeniør i NVE.

      – Me har framleis eit par månader til med vinter der det kan kome meir.
      https://www.nrk.no/vestland/her-har-det-ikkje-vore-sa-mykje-sno-pa-20-ar-1.14927053

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to top button
Close