KREKARSAKEN – NRK HAR OVERSATT OPPTAKENE

Høyesterett avviste nylig Krekars anke om utvisning til Italia uten å ville høre lydopptakene som kunne vise at grunnlaget for utvisning til Italia er feil. Nå har NRK fått dem oversatt.

Det sentrale i den italienske dommen er nettopp lydopptak av samtaler Krekar hadde med venner og kjente i besøksrommet i Kongsvinger fengsel. Krekars forsvarer Brynjar Meling har flere ganger hevdet at disse oversettelsene inneholder flere feil, og har bedt om at de spilles av i norske rettsaler.

Ikke på ett av de avgjørende punktene i dommen mot Krekar, er oversettelsene av samtalene riktig. De kan ikke bevisst lukke øynene. Jeg har ikke bedt dem gjøre en jobb, jeg har selv framskaffet opptakene fra Italia, men jeg har ikke fått lov å legge dem fram i saken, sier Meling til NRK.

Tapte i tre rettsinstanser

Den 1. november i fjor kom Oslo tingrett frem til at vilkårene for å utlevere er til stede. I desember forkastet Borgarting lagmannsrett Krekars anke.

Nå har også Høyesterett forkastet mulla Krekars anke. Dermed er det opp til Justisdepartementet å bestemme om Krekar kan utleveres til Italia. Opptakene er aldri spilt av i norske domstoler.

NRK fikk oversatt lydopptakene

Men nå kan det se ut som om saken kan ta en ny vending. NRK har nylig grepet fatt i dette og fått en uavhengig, statsautorisert tolk oversette innholdet i opptaket fra kurdisk til norsk.

Av oversettelsen fremgår det at Krekar ikke snakker om å brenne ned selve «parlamentet», eller stortingsbygningen.

Det er mer nærliggende å forstå Krekars uttalelser som at han vil brenne ett eksemplar av grunnloven, inne på Stortinget:

Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo sier til NRK at Krekar ikke kan utleveres om dette stemmer.

Ikke første gang

Det er ikke første gang Krekar har problemer med domstolene. Også i utvisningssaken mot han i 2003 ble dommen anket. Først i 2007 nådde den høyesterett. Det var da fire år siden Erna Solberg bestemte at Krekar skulle ut av landet.

I denne rettsaken fikk hverken advokat Harald Stabell eller høyesterettsdommerne vite anklagene eller se bevismaterialet. Det materialet som Politiets sikkerhetstjeneste hadde samlet om Krekar, og som lå til grunn for tidligere kommunalminister Erna Solbergs vedtak om utvisning, er hemmeligstemplet.

Både tingretten, lagmannsretten og også høyesterett slo dermed fast at domstolene ikke kan overprøve de vurderingene myndighetene legger til grunn når det gjelder rikets sikkerhet.

Det ville med sigende utgjøre en fare for rikets sikkerhet om dommerne og forsvarsadvokaten fikk se bevisene som var samlet mot ham.

Høyesterettsadvokat Harald Stabell uttalte den gang at han ikke aner hva det er Politiets sikkerhetstjeneste har på Krekar og sa videre at;

-Det er en grunnleggende rettighet i en rettsstat at den som er anklaget for noe, skal få se bevisene som er samlet mot ham» – Høyesterettsadvokat Harald Stabell

Man kan godt være uenig med Krekar i mangt og mye, men det faktum at han ikke har fått en rettferdig rettergang på 17 år i et sivilisert og moderne land som Norge er uverdig.

Tags
Vis Mer

Relaterte artikler

Kommentarer

  1. «Man kan godt være uenig med Krekar i mangt og mye, men det faktum at han ikke har fått en rettferdig rettergang på 17 år i et sivilisert og moderne land som Norge er uverdig»

    Kudos til NRK for sjelden og god journalistikk

  2. Dette er en interessant sak. Trodde den kom til å prege nyhetsbildet den dagen, men det var taust som graven. Tror ikke det ble nevnt på NRK nyheter en gang. Resett ser ut til å være de eneste som tok tak i det, men da ikke helt som ventet. Det virker mer som om man var sur på NRK for å ha tatt tak i det.

    Jonas Gahr Støre om rettsstatens prinsipper på NRK debatten i kveld, og som omhandlet IS-kvinnen og FRP:

    «JEG STOLER PÅ DET NORSKE RETTSVESENET. VI HAR LOVGIVNING SOM KAN DØMME FOLK SOM HAR SLUTTET SEG TIL TERRORORGANISASJONER» – Jonas Gahr Støre (NRK Debatt 20.01.20)

    RETTSSTATEN
    En rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder de synes den kunne handle.

    Det viktigste vernet den enkelte borger har, er rettssikkerheten.

    Rettssikkerhet handler mer spesifikt om de garantier borgeren har for en lovregulert, rimelig og rettferdig prosess – inkludert etterforskning og rettergang – i tilfelle det rettes anklager mot ham/henne for en forbrytelse.

    Rettstaten er en samfunnsmodell som deler statsmakten i TRE UAVHENGIGE GRENER: den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. Grenenes oppgaver skulle blant annet bestå i å føre kontroll med hverandre, slik at én gren ikke skulle kunne overskride sin myndighet uten å bli stilt ansvarlig av en av de andre grener.

    Samtidig skal den kriminelles rettssikkerhet ivaretas. Vedkommende skal sikres et anstendig avhør (jf. Grunnloven § 96), rett til advokat, en hensynsfull og rask prosess, og en rettferdig rettergang. Dette kalles også for prosessuell rettssikkerhet.

    Videre ivaretas rettssikkerheten ved at følgende prinsipper legges til grunn ved gjennomføring av selve rettssaken:

    • Prinsippet om kontradiksjon: AT DEN TILTALTE RETT TIL Å VITE HVA HAN/HUN ER TILTALT FOR, Å SE ALLE BEVIS OG RELEVANTE DOKUMENTER, Å UTTALE SEG, Å HELE TIDE KJENNE MOTPARTENS ANFØRSLER OG Å KUNNE OPPONERE MOT DISSE.

    Prinsippet om bevisumiddelbarhet: At parter og vitner skal forklare seg direkte for den dømmende rett og at andre bevis blir ført direkte for denne. AT RETTEN IKKE SKAL LEGGE VEKT PÅ ANDRE FORHOLD ENN DE UMIDDELBARE BEVIS.

    Prinsippet om uskyldspresumpsjon: AT ENHVER SKAL ANSES USKYLDIG INNTIL DET MOTSATTE ER BEVIST. https://jusleksikon.no/wiki/Rettsstat

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Back to top button
Close